De beste bryggerinasjonene, del 1

«Øl er beviset for at Gud elsker oss og ønsker at vi skal være lykkelige»

– Benjamin Franklin

Etter å ha reist endel og lest endel bøker om øl har jeg lyst til å dele mine erfaringer med hva jeg betrakter som de 10 beste ølnasjonene. Kriteriene jeg ser etter er historiske bidrag til ølbryggerkunsten, variasjon i øltyper på puber og butikker, vekst blant mikrobryggerier, samt evnen og viljen til innovasjon. For 30 år siden var det svært få land som hadde en spennende ølkultur, kanskje bare Belgia, England og Tyskland. Dette har forandret seg voldsomt i sammenheng med revolusjonen som pågår i ølverdenen.

Nr 1 – USA

Forandringen i USA har vært enorm, på 80-tallet var USA nesten å betrakte som en ølørken, det var selvfølgelig ikke vanskelig å få tak i øl der, men nesten alt øl som ble produsert i USA var kjedelig, og trenden på 80-tallet var å gjøre ølet enda mer kjedelig, ved å fjerne mer av ølsmaken, ved å produsere Lite-versjoner. I dag finnes det 1700 bryggerier i USA, og det åpnes flere hundre nye hvert år. Utvalget på puber og restauranter har fått et voldsomt oppsving bare de siste fem årene. Det normale nå i amerikanske puber er at de tilbyr håndverksbrygget øl. USA er også i ølverdenen å betrakte som det nye Belgia. Det vil si at amerikanske bryggerimestere er de mest grensesprengende i forhold til å utvikle nye øltyper. Bare se på Sam Calgione fra Dogfish Head som har programmet Brew Masters på Discovery Channel. Han finner stadig vekk nye ingredienser som kan brukes i øl. Den tyske renhetsloven er uinteressant for han. Ingen av de 10 ølkategoriene som jeg har beskrevet i en annen artikkel er amerikanske, men amerikanerne har utvikler fantastiske varianter i hver eneste øltype. USA er ikke bare dyktige til å brygge øl, de dyrker etter min mening også noe av den beste humlen som er å få tak i. Dette er særlig humle som kommer fra den amerikanske vestkysten, som f.eks. Cascade, eller mange av de andre C-humlene med sitruspreg, som f.eks. Columbus, Chinook, Centenniel, Citra. USA har alltid vært tilhengere av frihandel, og derfor er det også meget god tilgang på alt det beste av utenlandsk øl, her skiller USA seg fra mange europeiske land.

Kjente etablerte bryggerier/merker: Brooklyn, Sam Adams, Sierra Nevada, Anchor.          Spennende nye: Dogfish Head, New Belgium Brewing, Stone, Victory, Three Floyds. Disse fem burde snarest mulig bli representert i Norge, distributører/vinmonopolet får ta ansvar, disse kommer til å selge bra.

Nr 2 – Belgia

Belgia er umulig å komme utenom når det gjelder øl, i minst fire hundre år har det vært brygget spennende øl i Belgia. I Belgia har ølbrygging alltid blitt sett på som en kunstform, og ølbrygging har minst like høy annseelse som det å lage vin. Når belgiere ser på dette som en kunstform blir de også mindre opptatte av å holde seg til etablerte stilarter, derfor har belgierne utviklet flere ølsorter enn noen andre nasjoner. Mangfoldet og variasjonen i Belgia har alltid vært bra, i Brussel finnes det flere puber med mer enn 500 ølsorter, og trappistøl får man tak i på dagligvarebutikker. Belgia har alltid vært en foregangsnasjon i forhold til å finne rett type øl til maten. De bruker øl som man bruker vin i Frankrike. Belgia produserer også verdens mest særegne øltype, nemlig Lambic, som er spontangjæret øl. Belgia har alltid hatt mange bryggerier, selvom belgiske Inbev er en bryggerigigantene som begrenser mangfoldet. Belgia opplever det som mange andre land opplever i disse dager, nemlig et oppblomstring for mikrobryggerier. Utvalget på puber og butikker i Belgia er meget bra når det gjelder belgisk øl, og det er variert nok, men de importerer ikke øl i samme grad som nasjoner som Danmark, Norge og USA. Belgia har en fantastisk tradisjon med at alle bryggerier bruker sitt eget glass, som igjen benyttes av pubene.

Kjente etablerte bryggerier/merker: Duvel, Westmalle, Hoegaarden, Leffe, Cantillon.           Spennende nye: La Binchoise, De dolle Brouwers, Fantôme, Rulles, St.Hélène

Nr 3 – England

Pale Ale, Brown Ale, India Pale Ale og Porter. Alle er kjente øltyper som har spilt i viktig rolle i ølrevolusjonen, og alle har sitt utspring fra England. Det finnes mange grunner til å holde England som verdens beste ølnasjon, selv mener jeg at USA lager bedre versjoner i alle disse øltypene. I perioden hvor nesten hele verden skulle drikke lyse lagerøl typer, dvs fra 1960-1990 klarte England å ta vare på sine tradisjoner med overgjæret øl, dvs Ale. Den engelske ølorganisasjonen CAMRA får også æren for å ha vært med å skape trenden med mikrobryggerier, fordi de kjempet så aktivt for småskalaprodusenter, som produserte øl på den tradisjonelle metoden, det ble en nyttig motvekt mot industrialiseringen. England er litt som Belgia, mangfoldet og variasjonene har alltid vært der, og sterke lokale krefter har ofte klart å bevare dine lokale små bryggerier. England har en sterkere pubkultur enn få andre land, og ølet som drikkes på puben er ikke spesielt sterkt.

Kjente etablerte: Sam Smith, Fullers, Marstons, Bass, Newcastle Brown Ale.                         Spennende nye: Thornbridge, Meantime, Wychwood, The Kernel, Kelham Island

Dette innlegget ble publisert i De beste bryggerinasjonene og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s