Ingen land har betydd mer for ølbryggerkunsten enn Belgia. Belgia har en enorm spennvidde når det gjelder øltyper, og i de fleste kategorien jeg har vært innom har belgierne laget sine egne spennende varianter. Jeg har allerede beskrevet Belgisk Wit, Belgisk Blond Ale, Belgisk Pale Ale, Flanders Rød Ale, Belgisk/Flanders Brun. Det er også noe som heter Belgisk IPA, men dette er ikke vanlig i Norge, dette er en IPA som er for humlet for belgierne, men de lager den for det amerikanske markedet. I denne kategorien tar jeg med øltyper som ikke passer hjemme noe annet sted, og fargen på ølet har ikke all verdens betydning. Det er andre karakteristikker som teller langt mer. Det er ikke så mange fellestrekk mellom de forskjellige belgiske øltypene, det som typisk kjennetegner dem er kreativitet og en egen spesiell gjær. Mens amerikansk øl dreier seg om bruk av humle, dreier belgisk øl seg om en egen gjærtype som klarer å bryte ned mer av maltet til alkohol, slik at ølet blir sterkt uten å være søtt.
Øltype 10a Trappist øl – Dette er egentlig ikke en øltype i forhold til smaken eller fargen, dette har mer med tradisjoner og hvem som produserer ølet å gjør. For å bli kalt trappist øl må ølet være produsert på godkjente klostre. Av disse finnes seks i Belgia og ett i Nederland. De Belgiske er Achel, Chimay, Roquefort, Westmalle, Westvleteren og Orval. Det nederlandske heter La Trappe. Disse klostrene lager typisk tre, fire forskjellige øltyper, hvor de mest kjente er Dubbel og Trippel. Det finnes også enkel og quadrupel. En Trippel er som en belgisk blond ale, dvs den er lys og alkoholsterk. En dubbel er mørkere, og noe svakere, dette er mer som en Belgisk Pale Ale. Westvleteren regnes av mange for å være verdens beste øl, for å få tak i dette ølet må man som oftest møte opp på klosteret og gi beskjed på forhånd 🙂
Gode eksempler : Westmalle Trippel, Chimay Rød, Roquefort 8.
Øltype 10b Abbey øl – Dette er mye av det samme som Trappist øl, men ølet produseres ikke på klostre lenger, det brygges på lisens av andre bryggerier, som har fått lov til å bruke navnet til et kloster, mot at det doneres midler til klosteret. Ellers produseres det øltyper som kan sammenlignes med trappistølene, dvs de er like i styrke og farge, og også i smak.
Gode eksempler : Maredsous, Leffe, St Feullien, Grimbergen
Øltype 10c Saison – Direkte oversatt blir dette en sesongøl, opprinnelsen er wallonia, eller den delen av Belgia hvor det snakkes fransk, og ølet har endel likhetstrekk med franskmennenes Biere de Garde. Ølet ble brygget om våren for at det skulle kunne nytes om sommeren og høsten. Stilen er ganske kompleks med fruktig aroma, ølet har typisk lite sødme, og medium bitterhet. Amerikanerne har gitt denne øltypen et stort løft i forbindelse med ølrevolusjonen.
Gode eksempler : Saison Dupont, Nøgne Ø Saison, Kinn Slåtteøl.
Øltype 10d Lambic – Dette er sannsynligvis den mest spesielle øltypen som finnes. Dette er såkalt spontangjæret øl, dvs gjær blir ikke tillsatt, men villgjær som finnes i luften finner sin vei til vørteren. Dette er veldig typisk belgisk øl, og i denne stilarten er belgierne fortsatt suverene. Det finnes flere typer Lambic, mange av dem er med frukt, mest vanlig er kirsebær, det brukes også blåbær, bringebær og mye annet. Gueze er en type Lambic hvor eldre øl blandes med nyere.
Gode eksempler : Lindemans Framboise, Cantillon Kriek, Lindemans Gueze, Mort Subite Kriek.
Gulating Ølblogg 