Det er gjort mange forsøk på å skape orden i jungelen av øltyper slik at øldrikkere vet mer om hva de drikker. Det beste forsøket i moderne tid kommer fra den kjente avdøde britiske ølskribenten Michael Jackson. Han laget en stamtavle for øl, hvor øl ble inndelt i undergjæret og overgjæret øl, for deretter å bli inndelt videre. Denne inndelingen ble grunnlaget for den mest benyttede klassifiseringen som brukes idag, nemlig den som de amerikanske øldommerne bruker BJCP, Beer Judge Certification Program. I denne inndelingen er det 28 kategorier og over 100 øltyper. Det samme inntrykket får man ved å sjekke Beeradvocate og Ratebeer. Det finnes så mange øltyper at det blir noe uoversiktlig.
Jeg skal i denne artikkelen forsøke å forenkle det hele. Jeg tar utgangspunkt i ølsorter som er tilgjengelig i Norge i dag, og legger dermed lite vekt på de som enten ikke lages lenger fordi typen ikke er populær lenger, eller de som ikke selges i Norge i det hele tatt fordi det ikke noe interesse for dem. På denne måten har jeg kommet ned til 10 hovedkategorier, med tilsammen 33 ølsorter. Jeg skal i denne artikkelen beskrive kort disse 10 kategoriene med sine ølsorter. Senere skal jeg skrive mer omfattende om de forskjellige kategoriene. Ved å legge til to spesialkategorier mener jeg at bortimot alt øl som lages eller selges i Norge kan plasseres innenfor denne klassifiseringen. Litt av poenget med denne klassifiseringen er å gjøre det enklere å forstå hva som er hva innen øl.
Her er de forskjellige kategoriene med sine ølsorter. Kategori 1 og 2 er undergjæret, resten er overgjæret. Kategori 3-8 følger en fargeskala fra lysest til mørkest. Kategori 9 og 10 er egne kategorier fordi det er meget vanlige øltyper blant mikrobryggerier.
- Pils
- Lager
- Hveteøl
- Blond Ale
- Pale Ale
- Red Ale
- Brown Ale
- Black Ale
- India Pale Ale
- Belgisk Ale
Spesialkategorier:
11. Sesongøl
12. Spesialøl.
Her er kategoriene med sine øltyper:
1. Pils
1a Tsjekkisk Pils – eks Pilsner Urquell
1b Tysk Pils – eks Bitburger
1c Skandinavisk Pils – eks Carlsberg
1d Internasjonal Pils – eks Heineken
1e Amerikansk Pils – eks Budweiser
1f Mexikansk Pils – eks Corona
2. Lager
2a Bayer – eks Hansa Bayer
2b Bokkøl – eks Aass Bokkøl
2c Amber Lager – eks Brooklyn Lager
2d Svart Lager – eks Kozel
2e Dampøl – eks Anchor Steam Beer
3. Hveteøl
3a Weissbier – eks Erdinger
3b Witbier – eks Hoegaarden
3c American Wheat Ale – eks Goose Island 312
3d Dunkel Weizen – eks Paulaner Dunkel
4. Blonde Ale
4a Belgisk golden Ale – eks Duvel
4b Amerikansk Blond Ale – eks Ægirs Bøyla
4c Britisk Blond Ale – eks Trashy Blonde(Brew Dog)
4d Kölsch -eks Goose Island Summertime
5. Pale Ale
5a American Pale Ale – eks Sierra Nevada Pale Ale
5b Engelsk Pale Ale – eks Fullers ESB
5c Belgisk Pale Ale – eks De Koninck
6. Red/Amber Ale
6a Irish Red Ale – eks Kilkenny
6b American Amber Ale – eks Red Seal Ale
6c Flemish Red – eks Rodenbach Grand Cru
6d Altbier – eks Schlösser Alt
7. Brown Ale
7a English Brown Ale – eks Newcastle Brown Ale
7b American Brown Ale – eks Brooklyn Brown Ale
7c Belgisk Brun, eks Leffe Brune
8. Black Ale
8a Stout eks – Guiness
8b Porter – eks Sam Smith Porter
8c Cascadian Dark Ale
9. India Pale Ale/Strong Ale
9a English IPA – eks Proper Job
9b Westcoast IPA – eks Kinns Vestkyst
9c Single Hop IPA – eks NØ Kjells Single Hop Citra
9d Imperial/Double India Pale Ale
9e Barley Wine – eks Sierra Nevada Bigfoot
10. Belgisk Ale
10a Trappist – eks Westmalle
10b Abbey – eks Maredsous
10c Saison – eks Dupont Saison
10d Lambic – eks Cantillon
Denne klassifiseringen har jeg tenkt mye på og jeg vil gjerne ha kommentarer på dette.
Gulating Ølblogg 
På generelt grunnlag synes jeg ikke det er en veldig vellykket inndeling. Du skal selvfølgelig få et par eksempler også… Belgisk Ale er enten for omfattende, eller ikke omfattende nok. Trappist ales er til dels veldig forskjellige, både i farge, humlenivå og smak, mens Abbey-ales kan være fra ca 6% til 11% og både lyse og mørke. Duvel, Rodenbach etc burde vært i samme hovedkategori som disse. Leffe Brun er plassert i Brown Ale-klassen, men den er jo på en måte erke-eksempelet på en abbey ale. Klasse 1e, kall det for Guds skyld ikke pils! Få med Weizenbock og Doppelbock i en eller annen klasse. Jeg mener også at 8c ikke har noe der å gjøre, men det ser ut til at du har valgt å lage klassen basert på farge, og da er det forsåvidt greit nok. Men hva med Imperial Stouts?
Ellers så synes jeg det er rimelig meningsløst å klassifisere øl etter farge, det er ihvertfall veldig godt egnet til å forvirre mindre erfarne øldrikkere, da humlenivå, maltkarakter, sødme og alkoholnivå ikke trenger å ha så mye sammenheng med farge.
Og hva mener du med sesongøl-klassen? Saison trodde jeg først, men ser jo at det er Juleøl, Sommerøl osv som blir plassert der. Norske standard juleøl i polstyrke er så tett på mørk bokk som det kan være. Typisk norsk sommerøl fra industribryggeriene er så tett på din klasse 1e at det blir dumt å plassere de noe annet sted. Evt høstøl/vårøl/oktoberøl fra industribryggeriene hører hjemme i din kategori 2 (stort sett 2a).
Vel, det er ihvertfall min mening 🙂
Dette var en omfattende kommentar som fortjener et omfattende svar. Jeg har vært opptatt av å å gjøre det enklere mindre erfarne øldrikkere å finne ut av hva som er hva innen øl. Jeg har fortsatt stor tro på min egen måte å inndele på; og via Fossen Bryggeripub får jeg testet ut om dette er forståelig for folk, jeg bruker inndelingen i menyen og for temakvelder.
Jeg har sett en annen inndeling som virker bra, det kan se ut som det er den du sikter til. Den finnes under style guide for dansk mesterskap i ølbrygging, fant den på Håndbryg.dk. Der er det 11 kategorier med ca 60 øltyper.
Du har rett i mye av det du skriver, jeg kommer til å gjøre endel forandringer, samtidig som jeg fortsatt har tro på inndelingen i sine grove trekk, og jeg mener selv den gjør det enklere for folk.
Ditt første punkt ang Belgisk ale har jeg beskrevet i bloggen, om hvorfor jeg har valgt slik jeg har gjort. Du har rett når det gjelder Trappist og Abbey, jeg burde ha et skille mellom dubbel og trippel.
Jeg er ikke enig når det gjelder Duvel, dette er den klassiske Belgiske Golden Ale, slik Michael Jackson beskriver det, med min fargeinndeling er den opplagt under Blond Ale.
Når det gjelder Leffe Brun har du rett, det er en Abbey øl. Skal rettes opp. Klasse 1e er jeg også en smule enig i; selv om inspirasjonen til amerikansk lager er Pils fra Tsjekkia og Tyskland. Dette kan løses ved å klasse kategorien Pils/Lys Lager.
Weizenbock og Dobbelbock bør nevnes under kategorien Bokkøl, som jeg har med under Lager øl, denne kategorien kan hete Mørkere Lager.
8c har jeg beskrevet godt, og her er nok mange enige med meg. Du har rett når det gjelder Imperial Stout, denne blir øltype 8d.
Med sesongøl mener jeg ikke smak, jeg snakker om når ølet er tilgjengelig i butikker/puber.
Jeg takker for meget nyttige innspill, de bidrar til at klassifiseringen blir bedre, og jeg tenker fortsatt at min inndeling er logisk og fornuftig. Særlig i kommersiell sammenheng, og jeg er klar over at den fungere dårligere under ølkonkurranser, fordi smaken har for stor spennvidde i mine kategorier. Den første temakvelden for Fossen Bryggeripub dreier seg om Pale Ale, den er allerede utsolgt, og der skal jeg snakke om akkurat denne kategorien, så får jeg se om dette gir mening for tilhørerne.